Sivspurven trives både ved næringsrike ferskvann i lavlandet og i myrkanter og kratt på høyfjellet. Hanen har i hekketiden kullsvart hode og strupe, mørkebrun rygg og hvit halsring. Hunnen er mer brunlig og med lys og streket underside. Sangen er et karakteristisk «sre-sre-sre-sring» med stigende trykk på siste stavelsen. Sivspurven hekket tidligere på den siden av Mosvatnet som vender mot Madlaveien. I de senere år har arten opptrådt hovedsakelig på trekket vår og høst.
Vitenskapelig navn: Emberiza schoeniclus
Norsk navn: Sivspurv
Hører til: Buskspurvfamilien
Habitat: Næringsrike ferskvann i lavlandet, myrkanter og vierkratt i høyfjellet
Utbredelse: Europa og Asia
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Selv om sivspurven har navn som kan antyde at den er en nær slektning av gråspurven, er dette ikke tilfelle. Gråspurven hører til en annen familie, nemlig veverfuglfamilien.
Reiret til sivspurven legges godt skjult og lavt over bakken, og begge foreldrene mater ungene.