Svartmeis er en liten meis med grå rygg, beige underside og svart hette med stor, hvit nakkeflekk. Den er vanlig i barskogsområder, store og små, over det meste av landet nord til Tromsø. Den oppholder seg gjerne høyt i tretoppene og kjennes som oftest igjen på sine spesielle lyder. Reirene legges i gamle spettehull, i fuglekasser eller på bakken i hulrom. Arten lever for det meste av insekter og edderkopper om sommeren, og gran- og furufrø om vinteren.
Vitenskapelig navn: Periparus ater
Norsk navn: Svartmeis
Hører til: Meisefamilien
Habitat: Barskog
Utbredelse: Europa, Nordvest-Afrika, Asia østover til Stillehavet
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Svartmeis ligner på kjøttmeis, men mangler det gule på fjærdrakten som kjøttmeisen har. Sangene ligner også, men det er en litt annen klang.
Svartmeis har det tynneste nebbet av alle meisene, og de spiser dermed de minste næringsemnene slik som bladlus, insektegg og annet.
Arten opptrer sporadisk rundt Mosvatnet, og da gjerne på foringsplasser om vinteren. Den er mer avhengig av barskog enn kjøttmeis og blåmeis, men kan likevel hekke i nærheten av parker der det er innslag av nåletrær. På Våland hekket arten i en fuglekasse i 2013.