Munken er en ganske vanlig art i de sørlige delene av landet hvor den kjennes lett igjen på den mørke hetten på hodet og en ellers grå fjærdrakt. Den trives aller best i løvskog med god undervegetasjon, men den liker også buskrike parker og eldre hager. Mosvatnet er et godt eksempel på et habitat de liker og hekker i. Det finnes både trekkende og overvintrende fugler. Fler og fler overvintrer muligens på grunn av mildere vinterklima og bedre tilgang på mat. Munken spiser for det meste av insekter, men går mer over til planteføde om høsten.
Vitenskapelig navn: Sylvia atricapilla
Norsk navn: Munk
Hører til: Sangerfamilien
Habitat: Løvskog med god undervegetasjon, buskrike parker, eldre hager
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika og østover i Vest-Asia
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Reiret plasseres oftest lavt over bakken i en busk eller i et lite tre. Eggene legges i juni og ungene er flygedyktige kun 10-13 dager etter klekking.
Sangen til munken er en rik, musikalsk plystring som blir kraftigere mot slutten.
Munken sitter sjelden stille når den synger, og kan være ganske vanskelig å få øye på når den flytter seg rundt i trærne over stien. Som de fleste andre sangere, er arten mest tallrik i området fra Schankeholen og opp til Mostun.