Enkeltbekkasinen er brunspraglet på ryggen og lys under, og trykker ofte mot bakken inntil man nesten tråkker på den. Da utsteder den et hest –«rætsh» og flyr av gårde i rask siksakk-flukt. Om våren har den et underlig fluktspill på himmelen, der den lager mekrende lyder ved å spile ut de ytterste halefjærene og stupe mot bakken. Enkeltbekkasinen oppsøker Mosvatnet særlig i kuldeperioder om vinteren. Da kan den oppholde seg i renseparken og bekkesiget ved siden av Mostun så lenge ikke alt er tilfrosset.
Vitenskapelig navn: Gallinago gallinago
Norsk navn: Enkeltbekkasin
Hører til: Snipefamilien
Habitat: Fuktig lende og myr, ofte i nærheten av vannpytter
Utbredelse: Europa og Asia
Hekkefugl i Rogaland: Ja
Enkeltbekkasinen er en av de fuglene i Norge som har lengst nebb i forhold til sin kroppsstørrelse. Nebbet er mykt og følsomt i spissen, og spesielt godt egnet til å finne småkryp i mudder og dynn.